Ny vind i seilene

Etter at Aker Yards la deler av produksjonen til Romania, styrket selskapet konkurranseevnen sin betraktelig.

Aker Yards kan årlig levere dobbelt så mange skip som selskapet kunne da skrogene ble bygget i Norge. Foto: Aker Yards.

Bygging av skrog for offshore- og andre spesialfartøy krever stor nøyaktighet og mange produksjonstimer. Med norske timesatser ble prisen for høy, og Aker Yards valgte derfor å flytte denne delen av produksjonen til Romania i 2001.

? Når skrogene er bygget ferdig ved våre to verft i Romania, slepes de til ett av våre fem verft i Norge. For en lekmann kan skipene på dette tidspunktet se ferdige ut. Men det er i Norge at selve innmaten, som eksempelvis motorer, styringssystemer og innredning, kommer på plass, sier informasjonsdirektør Tore Langballe i Aker Yards.

Ledende i verden
Aker Yards består i dag av 13 000 medarbeidere fordelt på fem land, og verftsgruppen er blant verdens fem største. For å opprettholde sin posisjon som en av de ledende aktørene på markedet, er selskapet meget bevisst på hvordan produksjonen skal organiseres for å få mest mulig nytte av kompetansen der den er størst.

? Norske skipsverft er dessverre ikke lenger konkurransedyktige på bygging av skrog. Men norske verft besitter erfaring og høy kompetanse innenfor de fleste produksjonsledd. Kompetansen er på et så høyt nivå at det ikke hadde vært mulig å overføre den til våre rumenske medarbeidere på kort sikt, selv om vi hadde ønsket det.

Ved å samle og foredle denne kunnskapen i Norge,legger vi grunnlaget for videre ekspansjon i utlandet, sier Langballe.

Effekten av å spesialisere Romania på skrogbygging, mens verftene i Norge er utrustningsverft, er at Aker Yards nå fra ett verft kan levere 4-5 skip per år, mens selskapet tidligere bare kunne levere to skip per verft per år.

? At den mest arbeidsintensive delen gjøres utenlands gjør at de norske verftene er mer robuste mot nedgangstider da de har en mer fleksibel kostnadsstruktur. Dette så vi i 2004 da de norske verftene hadde lav aktivitet, men de kom gjennom dette på en måte som gjorde det mulig å øke aktiviteten igjen, sier Langballe.

En slik tankegang har gjort det mulig for underselskaper som for eksempel Aker Brevik Engineering og Aker Brevik Elektro å ansette flere ingeniører i Norge. De tegner nye skip i kjølvannet av kontraktene ved verftene i Romania.

Fulle ordrebøker
Riktignok er verftsindustrien utsatt for store svingninger i behovet for kontraheringer. Ledelsen i Aker Yards har imidlertid stor tro på at deres forretningsmodell er et godt verktøy for fremtiden. Hvis ordrebøkene til Aker Yards verft i Norge kan brukes som en parameter for å måle en slik påstand, ser det ut til at selskapet er på riktig kurs: Fra og med andre kvartal 2005 er det tilnærmet fult trykk på verftene, og fremtiden ser meget lys ut for medarbeiderne selskapets verft i Norge.

Tekst: Cato Gjertsen/ Pressekontoret